Rigel, Beta Ori
Plasseringa til Rigel (sirkel) |
Observasjonsdata Epoke J2000.0 Ekvinoks J2000.0
|
Stjernebilete
|
Orion
|
Rektascensjon
|
05h 14m 32.27210s[1]
|
Deklinasjon
|
−08° 12′ 05.8981″[1]
| Karakteristikk |
---|
Spektralklasse | B8 Ia[2] | U−B fargeindeks | −0.66[3] | B−V fargeindeks | −0.03[3] | Variabel type | Alfa Cygni[4] |
Astrometri |
---|
|
---|
Radialsnøggleik (Rv) | 17.8 ± 0.4[5] km/s | Parallakse (π) | 3.78 ± 0.34[1] mas | Avstand | 860 ± 80 ly (260 ± 20 pc) | Absolutt storleiksklasse (MV) | –7.92 ± 0.28[2] | |
Detaljar |
---|
|
---|
Masse | 21 ± 3[6] M☉ | Radius | 78.9 ± 7.4[2] R☉ | Luminositet (bolometrisk) | 1.20+0.25−0.21×105[2] L☉ | Overflategravitasjon (log g) | 1.75 ± 0.10[6] cgs | Temperatur | 12,100 ± 150[6] K | Metallisitet [Fe/H] | –0.06 ± 0.10[7] dex | Rotasjonssnøggleik (v sin i) | 25 ± 3[6] km/s | Alder | 8 ± 1[7] mill. år | |
Andre namn |
---|
Rigel, Algebar, Elgebar, β Ori, 19 Ori, HD 34085, HR 1713, HIP 24436, SAO 131907, TD1 4253. [8] |
Databasereferanse |
---|
SIMBAD | data |
Rigel, med Bayernemninga Beta Orionis (β Ori, β Orionis), er den mest lyssterke stjerna i stjernebiletet Orion og den sjuande mest lyssterke stjerna på nattehimmelen, med tilsynelatande storleiksklasse 0,12. Sett frå jorda er ho i røynda eit trippeltsystem der primærstjerna (Rigel A) er ei blåkvit superkjempe med absolutt storleiksklasse −7,84 og kring 120 000 gonger så lyssterk som sola. Ho er ein Alfa Cygni-variabel, som pulserer periodisk. Rigel B er synleg i små teleskop og er i seg sjølv ei spektroskopisk dobbeltstjerne, som består av to blåkvite stjerner i hovudserien med spektralklasse B9.
Spektroskopiske estimat av avstanden til Rigel er mellom 700 og 900 lysår, medan parallaksemålingar frå Hipparcos-satellitten gav avstanden til å vere 860 lysår, med ein feilmargin på kring 9 %.[1] Rigel A er ei blå superkjempe, med kring 21 solmassar, og skin kring 120 000 gonger kraftigare enn sola. Overflatetemperaturen hennar er kring 12 100 K.
Kjelder
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 van Leeuwen, F. (November 2007). «Validation of the new Hipparcos reduction». Astronomi and Astrophysics 474 (2): 653–664. Bibcode:2007A&A...474..653V. arXiv:0708.1752. doi:10.1051/0004-6361:20078357.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Moravveji, Ehsan; Guinan, Edward F.; Shultz, Matt; Williamson, Michael H.; Moya, Andres (March 2012), «Asteroseismologoi of the nearby SN-II Progenitor: Rigel. Part I. The MOST High-precision Photometry and Radial Velocity Monitoring», The Astrophysical Journal 747 (1): 108–115, Bibcode:2012ApJ...747..108M, arXiv:1201.0843, doi:10.1088/0004-637X/747/2/108
- ↑ 3,0 3,1 Nicolet, B. (1978). «Photoelectric photometric Catalogue of homogeneous measurements in the UBV System». Astronomi and Astrophysics Supplement Series 34: 1–49. Bibcode:1978A&AS...34....1N.
- ↑ Moravveji, Ehsan; Moya, Andres; Guinan, Edward F. (April 2012), «Asteroseismologoi of the nearby SN-II Progenitor: Rigel. Part II. ε-mechanism Triggering Gravity-mode Pulsations?», The Astrophysical Journal 749 (1): 74–84, Bibcode:2012ApJ...749..74M , doi:10.1088/0004-637X/749/1/74
- ↑ doi:10.1134/S1063773706110065
- ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 doi:10.1051/0004-6361/201014164
- ↑ 7,0 7,1 Przybilla, N.; et al. (January 2006). «Quantitative spectroscopy of BSuperkjemper klasse A». Astronomi and Astrophysics 445 (3): 1099–1126. Bibcode:2006A&A...445.1099P. arXiv:astro-ph/0509669. doi:10.1051/0004-6361:20053832.
- ↑ «SIMBAD Astronomical Database». Results for Rigel. Henta 13. juni 2016.
|