Per Schei
![]() Peder Elisæus Schei (1875–1905) var ein norsk geolog som først og fremst er kjend for bidrag til arktisk geologi under den andre Fram-ferda (1898-1904).[1] Per Schei vart fødd på Snåsa, men flytte som treåring med familien til ein gard på Sparbu. Han budde også ei tid hjå tanta i Danmark i oppveksten før han reiste til Kristiania for å studera.[2] Han avla bergeksamen ved universitetet i Kristiania i 1898. Same året la han ut med Otto Sverdrup på den 2. Fram-ferda. Eskspedisjonen, som varte i fire år, kartla øyane i Arktis nord for det Nord-Amerikanske fastlandet. Schei «gjorde der eit uvanleg godt arb. og samla eit stort vitsk. tilfang».[3] Han var særleg sett pris på av Sverdrup for gode evner på vekelange sledeturar.[4] Etter at ekspedisjonen kom tilbake i 1902 vart han vald til å vera hovudredaktør for dei vitskaplege avhandlingane som skulle gjevast ut. Han vart også utnemnd til amanuensis ved Mineralogisk institutt same året. Ei avhandling om funna i Arktis vart prenta i det britiske tidsskriftet Geographical Journal (Volume 22, no. 1, s. 56-65)[5] i 1903, etter at Schei og Sverdrup i London hadde halde foredrag om ferda. Schei døydde av nyresjukdom allereie i 1905.[6] Kjelder
|