Anna Seghers var fødd i Mainz som det einaste barnet til kunsthandlaren Isidor Reiling og kona hans Hedwig (fødd Fult). Familien var ortodoksejødar. Anna gjekk frå 1907 på ein privatskole, deretter på ein høgare jenteskule frå 1910. I første verdskrigen bidrog ho med krigshjelp. I 1920 tok ho eksamen artium og studerte seinare i Köln og Heidelberg, der ho las historie, kunsthistorie og sinologi. I 1924 gjekk ho ut frå Heidelberg universitet med ei doktoravhandling om jøden og jødedomen i verka til Rembrandt.[1]
I 1925 gifta ho seg med den ungarske sosiologen László Radványi. Ekteparet flytta til Berlin og fekk to barn.
Anna Seghers valde pseudonymet sitt etter den nederlandske malaren Hercules Pieterszoon Seghers. Den første romanen hennar vart utgjeven i 1928. I same år vart ho medlem i KPD, det tyske kommunistpartiet. Etter nazistane si maktovertaking vart ho arrestert. Bøkene hennar vart forbodne og brunne av nazistane. Seghers emigrerte med familien sin til Paris.
Under den tyske invasjonen av Frankrike flykta ho til landsdelen som vart kontrollert av Vichy-regimet. I mars 1941 klarte ho å få løyve til å emigrera saman med ektemannen og borna til Mexico.
I 1947 reiste Seghers attende til Tyskland og busette seg i DDR. Ho vart president i DDR sitt forfattarforbund. Ho døydde i Berlin i 1983 og fekk ei statsgravlegging.
Bibliotek, skular og gater vart oppkalla etter henne både i Aust- og Vest-Tyskland. Ho er gravlagd på Dorotheenstädtischen Friedhof og grava hennar er gjort til ein av Berlins æresgraver.[3]
Bibliografi
1928 – Aufstand der Fischer von St. Barbara
1930 – Auf dem Wege zur amerikanischen Botschaft und andere Erzählungen
1932 – Die Gefährten
1933 – Der Kopflohn
1935 – Der Weg durch den Februar
1937 – Die Rettung
1940 – Die schönsten Sagen vom Räuber Woynok. Sagen von Artemis
1942 – Das siebte Kreuz
1943 – Der Ausflug der toten Mädchen
1944 – Transit
1948 – Sowjetmenschen. Lebensbeschreibungen nach ihren Berichten
1949 – Die Toten bleiben jung
1949 – Die Hochzeit von Haiti
1950 – Die Linie
1951 – Crisanta
1951 – Die Kinder
1952 – Der Mann und sein Name
1953 – Der Bienenstock
1958 – Brot und Salz
1959 – Die Entscheidung
1961 – Das Licht auf dem Galgen
1963 – Über Tolstoi. Über Dostojewski
1965 – Die Kraft der Schwachen
1967 – Das wirkliche Blau. Eine Geschichte aus Mexiko
1968 – Das Vertrauen
1969 – Glauben an Irdisches
1970 – Briefe an Leser
1970 – Über Kunstwerk und Wirklichkeit
1971 – Überfahrt. Eine Liebesgeschichte
1977 – Steinzeit. Wiederbegegnung
1980 – Drei Frauen aus Haiti
1990 – Der gerechte Richter (frå 1957, men ikkje tidlegare offentleggjort av politiske grunnar)
Filmatisering
Fleire romanar av Anna Seghers vart filmatiserte. Blant dei er filmen The Seventh Cross frå 1944 etter romanen Das siebte Kreuz ein av dei mest kjende. Filmen med Fred Zinnemann som regissør og Spencer Tracy i hovudrolla vart produsert i USA. Ho fekk 75.000 dollar for dette, ein betydeleg sum den gongen.[4]
Den tyske filmen Transit frå 2019 er basert på Seghers roman frå 1944.[5][6]
↑Steinaecker, Thomas von (23. mai 2018). «Escape from the Nazis: Anna Seghers’s Suspenseful Classic». The New York Review of Books (på engelsk). Henta 25. juli 2019. «The breakthrough came with the Hollywood filming. Seghers was paid the fabulous sum of $75,000 in four installments, the last in 1946. This, at least, brought to an end the time of financial distress.»
↑«New video: ‘Transit’ is another provocative thriller from director Christian Petzold». Los Angeles Times (på engelsk). 28. juni 2019. Henta 25. juli 2019. «Based on Anna Seghers’ 1942 novel — which was set in Marseille, France, among refugees desperately waiting for the paperwork that would allow them to flee the Nazi occupation — Petzold’s “Transit” takes place in the present-day, but keeps Seghers’ plot and characters almost exactly as it is.»
↑«Transit». NRK P3 (på norsk). 11. juli 2019. Henta 25. juli 2019. «Svaret er at Petzold velger å la fortellingen utspille seg i et slags tidløst univers. Filmen er blottet for dagens moderne teknologi som mobiltelefoner eller andre digitale duppedingser. Samtidig spes det på med små detaljer fra tidsepoken handlingen i Anna Seghers roman opprinnelig var satt i.»